Om kunstverket
Gjennom Kalmarunionen i 1397 la dronning Margrethe grunnlaget for det som skulle bli en sterk nordisk stat ved at Danmark, Norge og Sverige ble en union. Allerede I 1448 gikk Sverige permanent ut av unionen, og gjennom en traktat av 1450 skulle så Danmark og Norge være to likestilte stater i union med felles konge. Det endte opp med en total dansk dominans opp gjennom hele middelalderen.
Sverige prøvde gjennom lang tid og flere forsøk å ekspandere vestover ved å okkupere Norge uten at dette lyktes.Først etter at Danmark hadde gått i kompaniskap med Napoleon og dermed ble den tapende part ved Kielerfreden i 1814 ble Norge styrt inn i en union med Sverige som varte helt til 1905. Uansett hvordan en så på denne tvungne unionen så førte dette i hvert fall til at de mange krigssituasjonene mellom Norge og Sverige opphørte.
Den norsk-svenske unionen var basert på en stor grad av selvstendighet for begge nasjoner, og det var i utgangspunktet felles utenrikspolitikk og felles konge som bandt dem sammen. Etter hvert vokste det frem tanker om at denne unike og fredelige måte å løse sine nabofeider på burde markeres overfor resten av verden. Det dukket opp tanker om å reise et monument. Av de første initiativ kan det nevnes at Eda kommunestyre i 1880 ble bedt om å ta stilling til et opprinnelig norsk forslag om å reise et monument. Ved den nordiske fredskongressen 30. - 31. juli 1910 i Stockholm ble det besluttet å starte en innsamling til å reise et fredsmonument på grensen ved Eda. Beslutningen om å reise monumentet ble tatt på kongressen i Østersund året etter.
Som en følge av unionsoppløsningen i 1905 var det naturlig nok stor forskjell på holdning og fremdrift på de to sider av grensen. Det ble søkt om et tilskudd på 2000,- kroner fra hver av landenes regjeringer. Den norske bevilget pengene omgående, mens den svenske gav beløpet i ettertid etter en behandling i Riksdagen mot et betydelig mindretall. Fra svensk side ble det samlet inn 17000,- kroner fra 20 000 glade givere, mens det fra norsk side ble gitt beløp på hundretalls kroner fra enkeltpersoner. Det ble også fra svenske myndigheters side gjort forsøk på å hindre grunnavståelsen. Men siden marken ble kjøpt kunne dette Ikke hindres.
Den svenske arkitekten Lars Johan Lehming vant konkurransen om utformingen. Det førte til at han i ettertid mistet jobben sin som arkitekt for det svenske forsvaret. Monumentet ble utført i hvit granitt fra Iddefjorden, som er et annet grenseområde mellom de to landene.
Innvielsen fant sted 16. august 1914. Da hadde det gått 100 år siden de to nabofolkene hadde hatt en åpen krigstilstand. Unionen var oppløst uten krig, og man hadde vist verden hvordan konflikter kunne løses fredelig. Det var ventet 3000 beøkende til festen - det kom 12 000!
For mer informasjon, les her: https://www.eidskog.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=375&AId=340